Sin søsters søster

Lead.jpg

Søstrene Sophie og Lucy deler nesten absolutt alt med hverandre, men da Sophie gikk på Alpha ble ting litt annerledes. Det skulle vise seg at konsekvensene var langt større enn de hadde sett for seg.

Sophie
Vi kommer ikke fra en kristen familien, men da mamma gikk på Alpha endret hun seg helt. Hun var stresset og urolig, men etter Alpha var det akkurat som om hun hadde mer kjærlighet og tålmodighet. Det var helt utrolig.

På tredje året på universitetet, sleit jeg med bulimi, spiseforstyrrelsen jeg hadde levd med i flere år. Jeg var ulykkelig, men det innså jeg ikke selv.

Jeg ble kjent med Amanda. Hun var alltid så snill og jeg ble bare dratt mot henne. Det viste seg at hun var kristen, og da jeg nevnte at jeg var nysgjerrig på Alpha, inviterte hun med med til kirken hun gikk i.

I begynnelsen var det ganske utfordrende. Jeg har aldri likt å snakke mye om meg selv,  og syntes det var vanskelig med alle samtalene, men etter et par uker ble jeg overrasket over meg selv. Jeg
hadde aldri følt meg så tilfreds og fylt opp som jeg gjorde på Alpha.

"Jeg hadde aldri følt meg så tilfreds og fylt opp som jeg gjorde på Alpha."


På Alpha-weekenden var det noen som fikk et profetisk ord til meg, og de snakket om min psykiske smerte og om problemene jeg hadde med kroppen min. De fortalte at Gud ønsker å bruke meg som en døråpner for andre mennesker. Det var veldig overveldende; Det kjentes ut som om jeg hadde vunnet i lotto. Jeg ringte mamma og utbrøt; «Det er sant! Det er sant!»

Det påfølgende året var et utfordrende år. På det tidspunktet var jeg i et dårlig kjæresteforhold. Kjæresten min hatet at jeg plutselig ble kristen og han var usikker og sjalu fordi han ikke lenger var midtpunktet i hverdagen min. Jeg jobber for magasinet Vogue og utenfra virket livet mitt helt fantastisk. På innsiden var jeg helt nedbrutt på og kuet av bulimien. Jeg hadde det virkelig ikke bra, men det var det jeg var vant med, og det var det jeg så på som normalt.

En dag satt jeg med venninne på en café og fortalte at jeg var i ferd med å gi opp. Jeg følte meg ikke god nok til å kunne kalle meg en kristen. Jeg var for sliten til å be og klarte ikke å lese i Bibelen.

«Sophie», sa hun. «Du trenger ikke å gjøre noe som helst. Du er frelst. Det er allerede gjort. Du kan ikke fortjene deg til det. Det er av kjærlighet». Der og da endret alt seg for meg. Plutselig innså jeg at jeg hadde erfart og allerede mottatt Guds kjærlighet og at jeg ikke trengte å kjempe.

Deretter sa jeg opp jobben og sammen med en annen fra kirken, startet vi et smykkefirma, Vi tjente godt på å selge smykkene vi designet til butikker rundt om i verden. Vi tenkte at bedriften vår skulle ta helt av. Men finanskrisen traff oss ganske hardt og akkurat nå står jeg uten jobb.

Jeg ser ikke på det som en straff, men jeg tror Gud har ført meg tilbake til der jeg var, siden mye av min identitet har vært i det jeg har gjort og det jeg har prestert. Når jeg leser om alle menneskene i Bibelen som har vært helt ødelagt og nedbrutt, for så å bli styrket og bygd opp igjen, får jeg følelsen av at jeg befinner meg midt i min egen gjenopprettelse. Selv om det er tøft, lærer jeg hele tiden å være tilfreds i min egen hverdag, selv om jeg ikke har en kul og glamorøs jobb.

Mote er en industri som kan forsørge og forsyne så mye for verdens fattige, men det er et sted hvor man ikke tar Gud med i betraktning. Nå drømmer jeg om å starte en bedrift med en dypere mening og hensikt om å hjelpe andre.

Lucy
Familien vår er veldig tett knyttet sammen. Som type er vi veldig lidenskapelige og høylytte av oss. Det at mamma gikk på Alpha, hadde en stor betydning for familien, livet og hverdagen hjemme.

Sophie og jeg er egentlig veldig ulike. Da Sophie ble kristen, og jeg så søsteren min sammen med sine kristne venninner, tenkte jeg alltid at de var så søte. «De er så søte og skikkelige der de finner på sine «jenteting». For meg var kristendom et perfekt og blomstrete sted som ikke hadde rom for meg.

Jeg skjønte liksom ikke greia og stilte henne haugevis med spørsmål, helt til hun sa; «Du har så mange spørsmål. Hvorfor prøver du ikke Alpha»? Det endte med at jeg gikk på Alpha, men hadde en alliert med meg i form av min mest ateistiske og hardbarket venn. Jeg visste at han kom til å ha alle svarene jeg ikke klarte å formulere. Men da kurset var over holdt ikke svarene hans lenger. Svarene han kom med brakte verken med seg håp eller var rett og slett gode nok.

En søndag gikk jeg i kirken med noen av Sophies venner. En av dem spurte om hun kunne be for meg, og jeg krympet meg. Jeg hadde ikke lyst til å si ja, men opplevde at Gud hadde begynt å snakke til meg. I løpet av mange måneder hadde han gradvis vist meg hvor høyt han elsker meg.

Mens hun ba opplevde jeg meg selv si; «Gud, jeg har lyst til å bli kjenne deg og vite hvem du er.» Der og da ble jeg fylt av Den Hellige Ånd. For en som er såpass selvbevisst, brydde jeg meg ikke om de rundt meg. Jeg var helt oppslukt i Gud.

"Jeg var helt oppslukt i Gud."

Da jeg møtte flere av Sophies kristne venner, de som både var «ville» og kristne, skjønte jeg at Gud ikke ønsker at jeg skal gi opp min personlighet. Det er han som har gjort meg frimodig og høylytt.

Gud endret også måten jeg oppfattet jobben min på. Etter at jeg ga livet mitt til Jesus, fikk jeg helt panikk og tenkte at min jobbe som kreativ leder i moteindustrien var noe helt overfladisk og ubetydelig. Jeg kontaktet noen afrikanske barnehjem for å organisere en slags misjonstur, men jeg hørte ikke fra noen av dem. Det virket som om Gud ønsket at jeg skulle bli værende der jeg var.

Jeg fortsatte i jobben min, og jobbet på ulike fotoseanser. Når jeg ble spurt om hvilke planer jeg hadde i helgen, ble alleoverrasket over det jeg fortalte om kirken. Jeg var - og er - så forelsket i Jesus, at det mest naturlige for meg er å snakke om hva han har gjort og hva han gjør i livet mitt. Det var da det gikk opp for meg at Gud har plassert meg akkurat der han ønsker at jeg skal være; Å dele hans kjærlighet og lys i en industri som er så full av mørke.

Det er utfordrende å se hvordan mennesker rundt deg sliter og bærer tunge byrder. Jeg har bare så lyst til å si; «Du vet ikke hvor fantastisk du er. Livet ditt trenger ikke være slik som dette». Det var utrolig da to av våre familievenner gikk på Alpha, som inspirerte pappa til å gå sammen med dem. Selv om han var skeptisk så følte han seg mye lettere og lysere til sinns da han gikk på Alpha. Sophie og jeg fant Gud gjennom Alpha og det har vært livsforvandlende for vår familie.  Det er helt utrolig.

Alpha en mulighet til å utforske meningen med livet. Finn Alpha der du bor.

Skrevet av Yosola Olorunshola
Foto: Bilal Mustafa

 

Pin Goog
Close
Alpha is an opportunity to explore life and the Christian faith, in a friendly, open and informal environment.
Try Alpha