Tom forteller

Jeg vokste opp i en ikke-kristen familie og den eneste gangen vi var innom kirken, var da broren min ble døpt. Jeg trodde på en slags høyere makt og mening, men så på kristendom som gammeldags og irrelevant.

I mine øyne var ikke Jesus noe mer enn en smart fyr. Jeg trodde et suksessfullt liv handlet om å skaffe seg drømmejobben, være godt likt og ha mange venner. Når dette var i boks, da kom jeg til å bli fornøyd.

Da jeg var 16 år fikk en god venn kreft og døde etter få måneders sykdom. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle reagere og ble helt satt ut. Jeg hadde ikke noe utløp for sorgen og endte opp med å kjøre meg selv ned i grøfta. Det eneste jeg fikk til var å dytte meg selv enda lenger ned i søla.

Det begynte med at jeg gikk ut altfor ofte, drakk og eksperimenterte med narkotika. Likevel ble jeg ikke noe lykkeligere og jeg skjønte ikke hvorfor. Grunnen til at jeg i det hele tatt kjøpte narkotika er jo at «dersom jeg tar disse får jeg en fantastisk kveld», men hver eneste morgen våknet jeg opp med den samme følelsen av tomhet.

Samtidig som dette forstatte, flyttet jeg til Brighton for å studere musikkindustri. Det tok ikke mer enn et par måneder før jeg virkelig traff bunnen. Jeg var 19 år, helt alene i en ny by og hadde ingen nære venner. 

Jeg hadde ikke noe utløp for sorgen og kjørte meg selv ned i grøfta.

Ikke lenge etterpå ble jeg invitert med på en studentfest i den lokale kirken. Jeg husker fortsatt at jeg gikk på utsiden av kirkebygget og tenkte «en forlatt kirke? God musikk? Dette blir utrolig kult!»

Det var ikke helt som jeg hadde sett for meg, men på hjemveien følte jeg meg verdsatt og elsket, mer enn noen gang før. Det var da tomheten på innsiden begynte å slippe taket.

Etterhvert ble jeg frivillig ved menighetens senter for hjemløse, og hver uke hadde jeg nye spørsmål - om Jesus, bønn og lovsang. Til slutt foreslo en venninne min at jeg burde bli med på Alpha slik at jeg kunne finne ut hva troen egentlig handler om.

Jeg ble overrasket over å se at det var så mange unge mennesker i menigheten, og når jeg stilte spørsmål åpnet de seg og delte både om sine tvil og opplevelser de hadde hatt. Det var så forfriskende å se at kristendom ikke er gammeldags, men dagsaktuelt og relevant for vår generasjon.

Min reise inn i troen startet da jeg ble invitert til Alpha for å finne ut mer om Jesus.

Jeg ble ikke kristen over natten. Det var heller ikke et stort arrangement eller festival som gjorde at jeg begynte å følge Jesus. Det skjedde gradvis, som en slags sakte forståelse som gjorde at jeg fikk tid til å tenke nøye gjennom ting. Etterhvert lærte jeg å sette ord på følelsene mine, i stedet for å stenge dem inne slik jeg hadde gjort i mange år. Det var som om jeg ble mye lettere.

Det er så frigjørende å vite at det er noen som har omsorg for meg og som bryr seg om hvordan jeg har det. Jeg trenger ikke lenger gjemme meg bak en livsstil eller materielle goder. Nå er jeg mye sikrere på min identitet fordi jeg vet at jeg ble skapt akkurat slik jeg er for en hensikt.

Min reise inn i troen begynte da en venninne inviterte meg med på Alpha for å finne ut mer om Jesus. Jeg er så takknemlig for at hun hadde mot til å spørre om jeg ville bli med. For der og da ante hun ikke hvor stor betydning det kom til å ha på livet mitt.

Pin Goog
Close
Alpha is an opportunity to explore life and the Christian faith, in a friendly, open and informal environment.
Try Alpha