Sårbahet

Jeg hater å ikke ha kontroll, og for meg er ordet sårbarhet er akkurat det - mangelen på kontroll. Det er når man åpner for mye opp, når man er fysisk svak eller tar unødvendig risiko. Jeg krymper meg når jeg møter folk som deler for mye og som ikke holder noen ting for seg selv. Jeg sliter når jeg møter min fysisk svake onkel, den skjøre kroppen hans som er totalt avhengig av at noen hjelper ham hver eneste dag. Jeg skammer meg når jeg tenker på de gangene jeg har spurt noen ut på date og det ikke funket. Jeg skammer meg når jeg tenker på de gangene jeg har mislyktes på et jobbintervju. Jeg skammer meg når jeg tenker på de gangene jeg har stolt for mye på hjertet mitt. I min verden er det praktisk talt definisjonen på sårbarhet.

Nå som jeg er i 30-årene har jeg allerede opplevd nok avvisning, skuffelse og skam til å gjøre meg sårbar livet ut. Likevel har jeg en følelse av det er noe jeg går glipp av, i alle mine forsøk på å ha alt under kontroll og smerten i sjakk.

Ernest Hemingway skrev følgende om sårbarhet:

De beste menneskene besitter en følelse av skjønnhet, motet til å ta risiko, disiplin til å fortelle sannheten og evnen til å ofre seg. Ironisk nok er det denne dyden som gjør dem svake og sårbare; de er ofte skadet og av og til helt ødelagte.

Er det ikke frustrerende hvordan det som gjør oss gode, i samme grad, også gjør oss sårbare?

Da Andy Murray gråt på TV etter å ha tapt Wimbledon i 2012, beskrev BBC øyeblikket som da respekt og beundring ble så uendelig mye mer.

Da han gikk inn på tennisbanen tok Murray en stor risiko. Hele Storbritannia håpet å den første briten vinne Wimbledon på 17 år. Etter årevis med trening og offer, så det ut som om Murray hadde mistet seierspokalen og mottatt hele nasjonens skuffelse i stedet. Men da han snakket, såret og ute av stand til å holde tårene tilbake, ble han ikke hånet, slik han kanskje hadde fryktet. I stedet fikk man en helt ny respekt og beundring for ham. Offentligheten og media tok til seg Murray fordi han var sårbar - akkurat som resten av oss.

Kan sårbarhet være noe mer enn det stakkarslige? Kan sårbarhet være for de uredde, de som tør å omfavne sin svakhet for et rikere liv?

Kan sårbarhet være noe mer enn det stakkarslige?

Kan sårbarhet være for de uredde, de som tør å omfavne sin svakhet for et rikere liv?

Paulus skriver; «For når jeg er svak, da er jeg sterk.» For ham var det ikke penger, muskler, berømmelse eller makt som ga ham styrke - det var sårbarhet. Han mente styrke ikke kom fra seg selv, men fra Guds kjærlighet. Det kan være ganske sårbart å tro på Gud. Det innebærer at man har tillit til et håp, en tro på at vi ikke kan klare alt selv, at det finnes en annen som vi er skapt for å støtte oss på.

Bear Grylls beskriver det slik:
«Min kristne tro har vært en underliggende styrke. Den er som ryggraden i alt jeg gjør. Militæret og høye fjell har lært meg at det krever en god porsjon stolthet for å si at man ikke trenger noe som helst.

Det kan være at man fremstår svak dersom man tror på Gud eller hvis man lurer på om Gud finnes. Men kanskje er det tid for å revurdere hva det egentlig vil si å være komfortabel med sin egen svakhet. Hvis det å stille spørsmål og utforske troen både skremmer og engasjerer deg, da anbefaler jeg at du gir Alpha er sjanse.

Som President Theodore Roosevelt en gang sa, og som Andy Murray, vinner av Wimbledon 2013 vet så altfor godt:

«Det er ikke kritikerne som betyr noe. Æren tilhører han som faktisk var i arenaen, hvis ansikt er dekket av blod, svette og støv og som aldri ga opp. Han som på det verste, dersom han skulle mislykkes, ga tapt met motet i behold, slik at han aldri vil finne hvile blant reddharene som hverken kjente til seier eller tap.

Jeg vil finne motet som trengs for å omfavne sårbarheten. Jeg kan ikke la være å forsøke.

Alpha er en mulighet til å utforske meningen med livet. Sjekk ut Alpha i ditt nabolag!
Foto: Alex Douglass

Pin Goog
Close
Alpha is an opportunity to explore life and the Christian faith, in a friendly, open and informal environment.
Try Alpha